Etter noen fine dager i Steigen området bestemte vi oss for å ta fergen fra Skutvik over til Svolvær. YR melder sol hele uka så da må man bare håpe på at det stemmer. Idag stemte det 100%.. Planen var egentlig Svartfjellet på Gimsøya, men studerte og kikket litt på Higravtinden på vei inn med fergen. Vi kjørte til p-plassen og la merke til at det fortsatt var en del snø i renna øverst. Så vi pakket ned stegjern og isøks. Grei sti opptil ca 650-700 moh. Spente på oss stegjerna og gikk fint oppover på slushføre. Ovenfor snøen fortsatte vi med lett klyving og fulgte ryggen til fortoppen. Trodde oppgangen til hovedtoppen var fra denne siden, men skjønte fort at det ikke var mulig. Fulgte bare passasjen rundt på baksiden hvor vi fant et tau. Herfra startet spennende og litt utsatt klyving på isete partier. Klyvinga i seg selv gikk lett for min del, men kan er man litt kort i beina blir det vanskeligere. Opp kom vi og dævven for en utsikt. Nesten vindstille på toppen så her ble det en lang og fin pause. En virkelig højdare i Lofoten! Hadde fått fukt i laderen på tlf så fikk ikke brukt drona før jeg var langt nede igjen. Så med det ingen film og veldig irriterende.. Sted: Hadsel, Vågan, Nordland Lengde: 10,4 km Høydemeter: 1271 m Primærfaktor: 1146 m

I påvente av at skylaget skulle lette over Hamperokken, startet vi med en bestigning av Nordtinden (640 moh.) i Skulsfjord. Deretter satte vi kursen mot den alpine og høyreiste Hamperokken på fjellmassivet sørøst for Tromsdalstinden. Vi svingte av fra E8 på Fagernes og kjørte cirka 4,5 kilometer til den litt bortgjemte parkeringsplassen som var skiltet «Ti på Topp». Herfra fulgte vi en god sti over Vartarhaugen til Tverrelva, som etter hvert viste seg å være siste sjanse til å fylle drikkeflaskene. Vi satset på rennende vann lenger oppe, men der skulle vi komme til å gå på en smell. Stien snirklet seg bratt opp ryggen, og vi gikk gjennom tåketeppet fra nordvest til trimposten på Middagsaksla. Fra denne vesle fortoppen var utsikten mot Hamperokken formidabel, og vi forsto at turen kom til å ta lengre tid enn først antatt. Vi passerte et litt luftig punkt og gikk på skrå nedenfor selve toppeggen. Vi fortsatte i litt humpete terreng langs den sørvendte steinura, som var forholdsvis langdryg og delvis merket. Luften sto stille, og sola stekte i de bratte hellingene. Omsider kunne vi ta fatt på de siste klyvetakene opp berget til Hamperokken (1404 moh.). Ved varden satt en ung kvinne og nøt den vakre utsikten, mens turkompisen hadde fått det litt tungt nede i steinura. Vi fordelte det vi hadde igjen av både mat og drikke mens den lave havtåken satte en spiss på det hele. Klokka gikk fort, og da vi ikke hadde med hodelykter, var det snart på tide å ta fatt på tilbaketuren. Etter nedturen var det godt å være tilbake på Middagsaksla. Sola hadde fått en rødlig kveldsfarge og var på vei ned bak Tromsdalstinden. Med støle bein og tørr munn ble det ikke så mye prat mellom oss der vi småløp ned til Tverrelva, hvor vi kunne slukke den brennende tørsten. (Fra boka Norges beste kremtopper.). Sted: Tromsø, Troms Lengde: 11,3 km Høydemeter: 1511 m Primærfaktor: 1396 m

Otertinden er en av Norges mest spektakulære fjelltopper hva profil og utseende angår. Kanskje ikke så merkelig at "majesteten" har prydet malerier og fotografier siden 1800 tallet.. Vi parkerte i stikkveien ved en rødmalt hytte nær Luhppujohka. Her starter skiltet sti opp gjennom skogen til trimposten på Luhppuaigi (1.5 km). I bekken ble drikkeflaskene fylt til randen, da det ikke fantes rennende vann nærmere toppen. Dessuten var det 30 grader varmt og blikkstille. Etter å ha krysset gressryggen satte vi kursen på skrå langs fjelllsiden. Holdt oss tett inntil berghamrene, for å unngå steinura på nedsiden. Fra ca 850 moh gikk vi opp i renna, som består av mye løs grus, stein og blokker. Ovenfor renna ble det bratt klyving etter småvardet rute. Plutselig ble det "bråstopp" øverst på ryggen, som ender i et luftig dropp. På forhånd hadde vi lest rapporten til Sondre om den vesle varden, som markerer hylle-nedgangen til neste renne. Varden er plassert ca 60 meter nedenfor dette droppet.. For min del var det ganske smalt og luftig, men det gikk lettere enn det så ut til ovenfra. Vi fortsatte bratt opp neste fjellrygg mellom berghyller, skar og renner. Må si det var en sann fornøyelse i det vi ankom Otertinden (1356). Tjo og hei for en herlig dag, som ble avsluttet på pub i Tromsø. Sted: Storfjord, Troms Lengde: 12,3 km Høydemeter: 1507 m Primærfaktor: 866 m

Parkerte på sjarmerende Hildastøylen før jeg fulgte stien innover dalen. Noe bløt i begynnelsen, men ble bedre etter et par kilometer. Vel oppe i skaret gikk jeg mot brefallet som kommer ned fra ryggen nord for Eidsbreen. Her ble det noe klyving for å holde seg unna blåisen. Vel oppe på ryggen var det grei vandring videre. Ved høyeste punkt slapp jeg meg videre ned steinura og i retning Ceciliekruna. På toppen møtte jeg to karer som hadde tatt snarveien opp fra Klovane. Neste etappe gikk til nordtoppen hvor jeg nøt god utsikt og boller med sjokolade. Etter en liten pause tok jeg fatt på returen ned igjen til Hildastøylen. En flott tur i nydelig vær. Sted: Stryn - Vestland Lengde: 19,6 km Høydemeter: 1525 m Ceciliekruna Hildastøylen Rutevalg opp på ryggen Nordtoppen til Ceciliekruna kommer til syne Mot Skarsteinsfjellet Brefallet Litt klyving opp her Videre fortsetter det med masse stein Ceciliekruna og Eidsbreen Noen høydemeter ned her før siste etappe til Ceciliekruna Mot Myklebustbreen Ceciliekruna's høyeste punkt Mot nordtoppen av Ceciliekruna Oldevatnet Ceciliekruna nordtoppen Flott utsikt mot Oldevatnet og Loen

Skeistrandhesten har stått høyt på lista til svigers (71 år) en god stund. I dag ga vi det et forsøk med tidlig start fra stien som går til Gjegnen. Det ble litt ekstra utfordringer langs og utenfor stien med glatte partier. Litt forbi Kringsjåsteinen fikk vi øye på merket rute ned mot Hjortestigvatnet som vi fulgte. Her forsvant merkingen så vi gikk i en nogenlunde retning toppen. Nord for Gullsmedhytta fikk vi endelig sol som varmet godt. Svigers klarte å komme seg opp til en kilometer før Nosa før kruttet begynte å bli tomt. Hun valgte dessverre å snu her mens jeg fikk tillatelse til å gå videre. Det var mye slitsomt terreng langs veien og siste delen ble enda verre med noe gjennomslag. På toppen var det noe vind og fin utsikt. I hu og hast måtte svigers innhentes på vei ned. Siste 2 km måtte vi på med hodelyktene for å finne veien. En flott dag i et krevende men flott område. Sted: Gloppen - Vestland Lengde: 20,9 km Høydemeter: 1276 m

Startet fra Kolåstindhytta på litt isete underlag før vi ankom snøgrensa. Her tok vi på stegjern og gikk opp til skaret som kalles Fingeren. Dette stedet burde ha et annet navn siden de fleste ikke går på Fingeren, men bruker det som et 'toppbesøk'. Vi gikk litt videre i retning Sylen for å kikke litt, men frista ikke veldig å gå for langt her. På vei mot Fingeren så vi 2 stk som startet rappellering ned fra Fingeren. Vi valgte å gå opp uten tau med noe isete forhold til tider. Ble et par vurderinger underveis, men omsider stod vi på toppen i solnedgang. Ble et flott skue i alle retninger. Returen gikk sakte ned fra toppen før vi kunne sette fart ned mot Kolåstindhytta. Der ble det en pils som smakte utrolig godt. Sted: Ørsta - Møre og Romsdal Lengde: 7,6 km Høydemeter: 1147 m

Først fulgte vi kraftverkets vei til endes. Fortsatte på stien noen hundre meter. Her dreide vi bratt opp uten sti i retning Geithornet. Kurant terreng gjorde oppgangen lett. Ble møtt av en fantastisk utsikt mot Hjørundfjorden og fjellene rundt. Sted: Ørsta - Møre og Romsdal Lengde: 5,6 km Høydemeter: 688 m

Skulle egentlig bare på sightseeing på Andøy da jeg la overrasket merke til at veien til Ramnan var brøytet. Vi valgte å parkere bilen og spasere lett oppover langs veien. Gikk opp i passet litt før Ramnan hvor vi fikk en fantastisk utsikt. Jeg valgte å fortsette videre langs ryggen og opp til Røyken. Her ble det en fantastisk utsikt i godt vær før jeg returnerte i dyp pudder ned til veien. Sted: Andøy - Nordland Lengde: 5,2 km Høydemeter: 498 m Utsikt fra toppen av Røyken Perfekt tråkka spor! Ryggen videre til Røyken Bleiksøya til venstre Utsikt mot Andenes

Værmeldingen var lovende dermed satset vi på en skitur i Sogndal. Parkerte like etter Frudalstunnelen og la i vei innover Frudalen. Etter Frudalsbotn tok vi fatt på stigningen mot Frudalshelsten. Underveis forsvant sola og skyene kom raskt sigende. Stigningen var jevn og ikke altfor bratt. Vel oppe måtte vi stole på GPS-en for å navigere videre i den dårlige sikten. Vi fant greit frem til Frudalsbreen hvor vi tok en lengre pause i håp om bedre vær. Dessverre ble ikke ønsket vårt oppfylt i dag. På halve nedturen nøt vi fin puddersnø, mens den siste delen var preget av skare og slaps. Sted: Sogndal - Vestland Lengde: 11,9 km Høydemeter: 1134 m Vikaeggane bak Frudalsbreen i nydelig utsikt...

Vi var de første opp med heisen og ble positivt overrasket over at vinden hadde begynt å roe seg. Hvis dårlige forhold hadde vi Ljøsuregga som plan B. Det var hardt føre med noe nysnø til tider som gjorde det til en fin vandring mot Steinegga. Videre slapp vi oss ned noen meter før vi tok høyde på ryggen som førte oss til Klakken. Her valgte vi å gå bratt ned i skaret mot Felden for å sjekke om det var mulig å komme opp. Tok egentlig bare en kjapp vurdering på at dette så noe tvilsomt ut så da returnerte vi uten å ta noen sjanser. Avsluttet med god glid på returen ned til Harpefossen. Sted: Volda - Møre og Romsdal Lengde: 12,9 km Høydemeter: 755 m

Fra Indrehus kjørte vi grusveien til endes. Her ble det ski på sekk gjennom tett skog og en haug med våte partier. Når vi hadde passert 500 m kunne vi endelig få på oss skia. Ved Omnen kom det et bratt parti hvor skia måtte på sekken igjen. Var en del vind idag så det var godt å gå litt i le for den her. Vel oppe fortsatte vi over Tverrfjellet hvor det plutselig ble klink is. Kom oss til slutt opp på Nordre Rikeloftet. Videre ble turen bortkasta i en tjukk graut med skodde. Returen var heller ingen høydare. Var en flott værmelding for dagen, men ble nok engang lurt... Sted: Bremanger - Vestland Lengde: 14,5 km Høydemeter: 1050 m

Det ble hektisk å finne parkering ved Skinnviksætra da over 100 personer hadde tenkt seg til Eidskyrkja. Vi kom oss igang etterhvert og fulgte trikkeskinnene oppover. Videre var det fine forhold til skaret mellom Tårnet og Litle Eidskyrkja. Her splitta vi oss hvor jeg og Stian gikk mot Tårnet og de andre til Litle Eidskyrkja. Det ble en steinhard traversering med stegjern og isøks til vi kom oss på ryggen under toppen. De siste meterne til Tårnet var noe isete, men ellers greit. En stilig topp med nydelig utsikt. Returen var ikke mye å skryte av da det var skarelag øverst og slush nederste i delen. Takk for turen. Sted: Volda - Møre og Romsdal Lengde: 8,5 km Høydemeter: 1115 m Tårnet Middagshornet Tårnet i sikte Litle Eidskyrkja Steinhard is å traversere Stian tar seg en pust i bakken Eidskyrkja Tårnet