Search Results

Fra E39 mellom Søvatnet og Hundsåa kjørte vi gjennom to åpne bommer. Parkerte ved den innerste bommen før Øvre Hundsåvatnet. Fortsatte på sykkel til hyttene ved en nedlagt gruve. Krysset bekken og gikk øst for Omnfjellbruna. Videre opp fra sørvest til de to vardene på Omnfjellvarden (847) - trig.punkt 1. orden. Best utsikt mot Gråurda i Snillfjord. Tilbake ved bilen skulle det vise seg at den første bommen var stengt. Dette lot seg ordne med en Volvo XC-90. Vi kjørte ned skråningen til fjellskolen og ut på hovedveien. Sted: Orkland, Trøndelag Lengde: 10 km Høydemeter: 430 m Primærfaktor: 518 m

Fjellet er det høyeste og mest dominerende i Lyngsalpene og kan ses på lang avstand. Det er et stort fjell med vid utstrekning, og uansett hvor du starter fra, er det langt. Toppen er dessuten dekket av en stor brekuppel som gjør bestigningen tung nok. Fjellet er også svært der det stiger, fra havet og nesten rett opp. Med en primærfaktor på 1740 meter er det faktisk nest høyest i Norge, etter Galdhøpiggen. Jiehkkevárri betyr «Jøkelfjellet» på norsk, og det bredekte ellet ble første gang besteget av Geoffrey Hastings og Elias Hogrenning i 1899, etter noen forsøk av blant andre Elisabeth Main og andre utlendinger som utforsket fjellriket i nord. En tur til Jiehkkevárri på vårparten omtales som en av Norges fineste skiturer, og det er denne måten å komme til toppen av Troms på som vi beskriver her. Turen er ikke av teknisk krevende art, men det er absolutt en fordel å være i rimelig god form. Deler av turen går over utsatte breområder hvor en bør gå i taulag. En bør ha, eller være sammen med noen som har, erfaring på dette feltet, samt kunne bruke sikringsutstyr. Foregår turen på snø, må man også ha gode skiferdigheter. Det finnes for øvrig lokale aktører i regionen som driver med guiding til toppen både vinter og sommer. Vi valgte altså å gå den klassiske ruta over Holmbukttinden, med utgangspunkt i Holmbukta. Dit kom vi fra Tromsø på E8 til Laksvatnbukta og så videre nordover ca. 5 km på fv. 293 til Holmbukta (ca. én time å kjøre fra Tromsø). Vi parkerte ved Indre Holmbukta på venstre side mot orden. Her slo vi følge med fem randoneekjørere fra Sverige, og sammen fulgte vi skispor opp gjennom skogen sør for Brentberget (85 moh.). Ganske snart passerte vi en populær teltplass full av skifolk som spiste frokost i det fri. HELT TIL TOPPS Vi fortsatte så videre bratt oppover langs nordsiden av Tverrelva til over skoggrensa (ca. 2,5 km). Her var det så bratt at skiene måtte av på ca. 400 moh. De neste 400 høydemeterne bar vi skiene på sekkene. Rundt Holmbukttinden reiser fjellet seg styggbratt opp og virker ganske så utilnærmelig. På forhånd hadde vi snakket med en lokalkjent kar som mente at så sent på året var det liten risiko for store ras. Vi tok derfor sjansen på den skikkelig bratte oppstigningen til gryta under høyde 1297 moh. (nordvest for Holmbukttinden på 1666 moh.). Derfra krysset vi videre over breen inne i dette ville fjellmassivet og opp til Strupen, som den kalles (på ca. 1200 moh.) Der måtte skiene av på ny før vi fortsatte opp gjennom Strupen til høyde 1395. Herfra fulgte vi ryggen i en bue opp til Holmbukttinden. På det smaleste partiet kan det virke luftig, stegjern bør brukes om det er hardt. Det er for øvrig glimrende utsikt fra Holmbukttinden. Er sikten god, kan man se mot Lakselvtindene i sør, Fugldals fjellet i nord og mange flotte tinder i vest med den fantastiske Sør orden rett under. Mange avslutter turen på denne alpine toppen. Vi skulle imidlertid helt til topps og fortsatte videre østover, først ned ryggen ca. 150 høydemeter, så over et breparti før vi igjen måtte opp – til høyde 1738 (Jøkelfjellet). I det bratte partiet er det noen synlige bresprekker. Vi gikk rett opp en bratt snøflanke på beina, men også her kan det være nødvendig å bruke stegjern dersom snødekket er hardt. På toppen av Jøkel ellet kunne vi igjen ta på oss skiene og fortsette innover et slakere parti mot toppen av Jiehkkevárri. Det høyeste punktet ligger på brekulen og har derfor ingen varde, men den imponerende 360 graders utsikten over Lyngsalpene fra toppunktet gjorde det helt klart at vi var på riktig sted. Rundt fjellet er det mengder med store og små breer. Tilbake på Holmbukttinden ble vi vitne til heftige nedkjøringer blant randoneekjørerne som hadde vært på topptur denne dagen. Vi slet mer på våre fjellski på den bløte snøen, og på det bratteste måtte vi ta buksebaken til hjelp. Når sola har stått på hele dagen, kan man oppleve bløte ras utpå ettermiddagen, som vi gjorde, spesielt ned fra fjellsidene rundt Holmbukttinden. Det er derfor all mulig grunn til å være forsiktig og vurdere skredfaren om man skal på tur i dette området. Uansett anbefales turen til Jiehkkevárri på det sterkeste, bare sørg for at den tas i godt vær. Førstebestigere: Geoffrey Hastings og Elias Hogrenning. Sted: Lyngen, Tromsø, Troms Lengde: 20 km Høydemeter: 2200 m Primærfaktor: 1737 m

Børgefjell er en av våre siste villmarker, og her er det nesten ingen tilrettelegging i form av merkede ruter eller turisthytter. De få enkle hyttene som er i området, er utelukkende beregnet for oppsynsmenn og reingjetere. Noen få klopper vil man finne, men det er alt. Villmarkspreget gjorde da også at Børgefjell i 1971 ble en av våre første nasjonalparker. Vi hadde lenge planlagt en tur til denne kanten av landet, og i pinsen 2009 lå forholdene til rette for en topptur på ski til den utvalgte toppen. De fleste som er ute i det ærendet i Børgefjell, har nok Kvigtind som mål ettersom det er det høyeste punktet i nasjonalparken. Sammen med Paal André Lund hadde vi imidlertid valgt oss ut Jetnamsklumpen som mål. Det var naturlig for oss som jaktet på kommunetopper, for fjellet ligger på kommune og fylkesgrensa mellom Røyrvik i Nord-Trøndelag og Hattfjelldal i Nordland og er det høyeste punktet i Røyrvik kommune. I tillegg er toppen på 1513 moh. det høyeste punktet i Nord-Trøndelag fylke. For å få den korteste veien til toppen valgte vi å dra fra Røyrvik. Vi overnattet derfor på Børgefjell gjestegård og fortsatte neste morgen over til Blåsjøen i Sverige og videre på fjellveien til Klimpfjell. Vi parkerte ved Røde Korshytta og bommen (787 moh.). Herfra kan toppen av Jetnamsklumpen ses i det fjerne, men det gjorde ikke vi, for selv om det var meldt bra vær, hang tåka lavt. På tross av tåka gikk vi likevel innover på nordsiden av elva til det lange Jetnamsvatnet (850 moh.). Etter ca. seks kilometer, like før vi kom til vannet, passerte vi riksgrensa til Norge. Vel tilbake i gamlelandet fortsatte vi på ski langs Jetnamsvatnet, som ennå var islagt, men etter en drøy kilometer la vi kursen på skrå oppover en snørenne til et lite vann som ligger på 1193 moh. Da vi passerte vannet, bedret været seg og vi fikk øye på dagens mål. Vi gikk så på sørsiden av Jetnamsfjellet opp til ca. 1300 moh. der den bratte østryggen av Jetnamsklumpen starter. Vi satte fra oss skiene og kløv oppover på bløt snø. Snøen ble etter hvert hardere, og de siste bratte høydemeterne opp til toppryggen måtte vi sparke hull til føttene. Vi fulgte så ryggen lett opp mot varden på Jetnamsklumpen. Sterk vind og noen tåkedotter kom og gikk. Etter en halvtimes rast på toppen kom godværet seilende mot oss, noen timer forsinket. Da fikk vi utsikt mot Kvigtinden på 1699 moh. i vest og mange andre fine topper. Tilbaketuren gikk lekende lett ned til vannet, i knallvær og med klister på skiene.(Fra boka Norges beste toppturer). TRØNDELAG = 50 stk 1.ordens trig-punkter. - NORDLAND = 67 stk 1.ordens trig-punkter. Sted: Røyrvik, Hattfjelldal - Trøndelag Lengde: 26,5 km Høydemeter: 1420 m Primærfaktor: 675 m

Fra Standalshytta fulgte vi skisporet gjennom Kvanndalen under Sætretindane. Svetten haglet i det vi ankom "appelsinhaugen" (800). Fortsatte bratt opp i sør for Kvandalskaret. Videre gjennom Stretet, før vi kom innpå Kolåsbreen. Passerte pinaklene og valgte å sette fra oss skiene rett under toppen. Tråkket oss opp de siste høydemetrene til Kolåstinden (1432). Var også innom Storegjøltinden (1338) nord for Kolåsbreen. Herlig nedkjøring gjennom Stretet til Kvandalskaret. Med skiene på sekken gikk vi bratt opp renna til Lisjehornet (1211). Fortsatte på ski til pinaklene nord for Sætretinden. Benyttet fotspor opp fra øst med bratt klyving til N.Sætretind (1365).. Praktfull utsikt mot Kolåstinden. Var også innom Midtre Sætretind (1340), før en lekende lett retur. Sted: Ørsta, Møre og Romsdal Lengde: 17 km Høydemeter: 1600 m Primærfaktor: 1164 m

God værmelding sendte oss raskt nordover til Reisa hotell i Sørkjosen. På forhånd hadde vi vært i kontakt med Sappen leirskole i Reisadalen. Her kan man overnatte, spise, leie scooter og kano. Traff et hyggelig vertskap som stilte opp med det vi trengte. Klokken 09.30 ble det avgang etter merket scooterløype. Litt bratt og ulendt til over skoggrensa. Etter 23 km parkerte vi scooterne 2 km fra toppen. Skituren foregikk i stiv kuling til Beahcegealhaldi (1326). Deretter fortsatte jeg og Johan til Mollejus som er høyeste punkt i Kautokeino. Senere på kvelden ble det middag på Bios kafe som var kåret til beste veikro langs E6. Sted: Kvænangen, Nordreisa - Finnmark Lengde: 37,4 km Høydemeter: 2200 m Primærfaktor: 598 m

Mollijus ligger ikke langt unna den ordinære løypen mellom Svartfoss og Kautokeino. Denne er utrolig godt merket hele veien. Vi kjørte tilside for scooterløypen og avstanden til toppunktet ble uvanlig kort... Her er det visst vanlig å kjøre helt til topps. Flere scooterspor var synlige i området. Lang scootertur fra Sappen leirskole, noe som tilsvarer 90 km t/r. På vei tilbake ble det skikkelig snøfokk. En betryggelse var at skiene lå bak i sleden og jervenduken i bunnen av sekken! Langs Reisaelva holdt vi nesten på å kollidere med ei elgku. På Sappen leirskole satt Otto og Inger Lise og feiret Petter Nortugs gull på 5-mila i Liberec. Sted: Nordreisa, Kautokeino - Finnmark Lengde: Langt Høydemeter: Masse Primærfaktor: 280 m

Lavangen kommune er i areal og folketall den tredje minste kommunen i Troms etter Berg og Torsken, som begge ligger på øya Senja. I dalføret sør for Lapphaugen ligger Stormyra naturreservat, som er et viktig hekkeområde for ender og vadefugler og i tillegg et viktig vinterbeiteområde for elg. Innerst i dalen starter Spanselva, som flyter stille og rolig gjennom hele det myrlendte landskapet. Elva renner ned i den mektige Spansdalen, som er en av de største canyonene i Norge. Til slutt rasteplass hvor du kan nyte utsikten mot Spanstindvatnet, som ligger nedenfor Tjuvhola. Dessuten er det en kort avstikker opp østryggen for dem som har lyst til å bestige Sølvfjellet (1290 moh.). Fra sadelen er det ca. 300 høydemeter fordelt på 1,2 kilometer opp fjellryggen til topplatået på Spanstinden (1457 moh.). Dette partiet består av et steinete terreng som er delvis vardet og rødmerket. På det høyeste punktet er det en varde med trimkasse og en utlagt gjestebok. Herfra sees Lavangsfjorden, Reitetinden, Spansdalen og Leigastinden. Nordvest for toppen så vi en litt lavere utløper, som er forholdsvis luftig, men som trolig greit lar seg bestige (Fra boka Norges besate familietopper). Sted: Lavangen, Troms Lengde: 12,8 km Høydemeter: 1160 m Primærfaktor: 1033 m

Vi parkerte ved settefiskanlegget ved E6 nær Skardalen sør for Kåfjorden. En av de ansatte på anlegget anbefalte stien innover Skardalen. Passerte et gammelt gruveområde før vi satte kursen innover dalen til hytta ved Kopperlia. Gikk bratt opp til vannet Bievlajavri hvor vi traff to rypejegere. Fortsatte i flatt terreng til elven Moldojohka. Satte kursen bratt opp dalen/skaret til det flate platået på Isfjellet (1375). Siste som skrev seg inn var juli 2003. En velfortjent slurk Balder varmet i den iskalde vinden. Sted: Kåfjord, Troms Lengde: 25,7 km Høydemeter: 1450 m Primærfaktor: 849 m

Vi kjørte fra Birtavarre innover Kåfjorddalen til demningen ved Guolasjavri (27 km). Startet etter stien i lett terreng. Etter ca 1.5 km gikk vi opp steinura øst for en bratt og markert skrent. Videre over nordryggen til Raisduottarhaldi (1361). Herfra kunne vi se en markert topp med mast og hus i sør. Ridnitsohkka (1316) er Finlands nest høyeste topp som vi også avla et besøk. Returnerte til riksgrensen og var innom Finlands høyeste punkt Halti (1324). Halti ligger kun 1.8 km sør for Raisduottarhaldi. Merkelig nok står den gule varden ca 100 meter sør for toppunktet. Nasjonstoppen besøkes av ca 15000 mennesker hvert år. Finske turister starter fra Kilpisjärvi (to til tre dagers tur). Noe helt annet enn vårt rutevalg. Sted: Kåfjord, Nordreisa, Troms Lengde: 15 km Høydemeter: 1130 m Primærfaktor: 506 m

Etter oppholdet på Stetind hotell i Kjøpsvik ble vi fraktet inn Sørfjorden av Viggo & co. Med på båtturen var to hyggelige karer fra Nordkraft. De ga oss bilskyss opp fjellveien til demningen ved Brynvatnet. Startet etter grenseleden forbi Kjerringvatnet til Småsvartvatnan/Krokvatnet. Passerte høyde 847 ved Tjepuris ca 3 km før Røysvatn turisthytte. Forlot stien og gikk i lett terreng retning toppen. Fortsatte opp ryggen over sva og noen snøfelt i øvre del. Ankom Bjørntoppen (1520) i lavt skydekke. På returen klarnet det opp og alle skyene forsvant. Fin kveldsstemning i solnedgangen. Nordkraftgutta var ved demningen og kjørte oss ned til kaia. Her skulle vi nyte 4 øl som Otto hadde gjemt under gangbrua på flytebrygga. I mellomtiden hadde fjære blitt til flo og ølboksene flate og tomme. Sted: Hamarøy, Narvik - Nordland Lengde: 38,2 km Høydemeter: 2460 m Primærfaktor: 782 m Bjørntoppen i skodde

Fra Åsvika (fv17) kjørte vi opp Vassvegen til Vassvatnet. Fikk parkere hos Geir Vatne som anbefalte greieste rute. Turen startet bak huset etter sti-tråkket opp til Nedre Kvannskarvatnet. Vi krysset bekken og rundet nord for vannet. Fortsatte over høyde 573 og gikk nord for Midtre Kvannskarvatnet. Videre bratt opp steinura vest for de markerte svaene. Øverst under den loddrette fjellveggen kom vi oss greit innpå gressryggen. Lett klyving videre til Store Strandtinden (1173). Her var en trimpost i den sammenraste varden. Glimrende vær og utsikt mot Lovund, Træna, Hestmannen og Svartisen. Sted: Lurøy, Nordland Lengde: 12 km Høydemeter: 1100 m Primærfaktor: 848 m

Vi kjørte fra Korgen forbi Breivassli og Tustervatnet til p-plassen i Stornesdalen. Startet turen opp Svarabergan i litt ulendt og uryddig terreng. Valgte å gå nord for Litltinden (1256 moh) mellom de to vannene (769) og (965). Herfra kunne vi lett studere rutevalget de neste 500 høydemetrene. Gikk bratt opp fra nordøst til de to vardene på Geittinden (1556). Flott utsikt mot Syv Søstre i vest og Oksskolten i nord. På toppen fikk vi melding fra Johan og Torbjørn, som akkurat hadde besteget Stjernetinden i Lofoten.. Returnerte til Tustervatnet og fulgte strandlinjen tilbake til bilen. Sted: Vefsn, Nordland Lengde: 18 km Høydemeter: 1180 m Primærfaktor: 1110 m