SENJA PÅ SITT BESTE
Senja ligger i Troms og er Norges nest største øy etter Hinnøya i Nordland (utenom Svalbard). Fra 1. januar 2020 blir kommunene Berg, Tranøy, Torsken og Lenvik slått sammen til «nye» Senja kommune. Øya har bruforbindelse til Finnsnes, som blir det nye administrasjonssenteret i storkommunen. Senja har fått tilnavnet «et Norge i miniatyr» på grunn av sin varierte og innholdsrike natur. På øst- og innsiden er landskapet snilt og rolig med lave fjell, runde åsrygger, elver og innsjøer, store myrlendte områder og dyrket mark helt ned til strandkanten. Sør på Senja ligger Ånderdalen nasjonalpark med sin unike kystfuruskog; de eldste trærne er over 500 år gamle. Øyas høyeste fjelltopp er Breidtinden (1001 moh.), den lar seg greit bestige – vel å merke hvis du ikke har høydeskrekk. Senja er kanskje best kjent for sin dramatiske og værharde vestkyst ut mot storhavet. Stupbratte klippevegger og unike fjellformasjoner stiger rett opp fra de smale fjordene som skjærer seg innover landskapet. En kombinasjon av turkisblått hav, kritthvite strender og grønnkledde fjellsider gjør naturen helt spesiell på Senjas vestkyst. Kanskje er det ikke så merkelig at øya er blitt til en slags stor «lekepark» for friluftsfolk uansett hvilken hobby man har.
Vi bestemte oss tidlig for at fjellet Segla skulle bli med i denne boka på grunn av sin popularitet og helt spesielle profil. Etter en ganske dårlig forsommer i nord var omsider høytrykket på plass i Troms. Vi svingte av fra Mefjordveien (fylkesvei 862) og kjørte gjennom de smale og mørke tunnelene frem til den vesle grenda Fjordgård. Selv om det var tidlig på dagen, var allerede parkeringsplassen fylt opp med norske og utenlandske biler og bobiler. Vi startet i rolig tempo langs stien, her lå det flere barnefamilier foran oss i løypa. Normalruta er bred og velbrukt gjennom et belte med glissen bjørkeskog før stien stiger opp til høyde 350. Herfra blir det betydelig brattere opp sørryggen, som er litt lengre enn det kan se ut til nedenfra. Vi valgte en av flere stivarianter som alle fører til toppen. Underveis var det en del jord, grus og småstein hvor bruk av gåstaver ga bedre fraspark. I steikende sol var klegg og fluesvermer på jakt etter svette og illeluktende kropper. Idet vi nådde Segla (640 moh.), ble vi ønsket velkommen av to jenter som satt på svaberget og spilte blokkfløyte. Bedre utsikt enn fra toppene på Senjas ytterside skal du lete lenge etter. Spesielt flott er det mot Mefjorden, fjellet Skultran og Øyfjorden. Det er ingen tvil om at loddrette stup preger naturen her. Segla blir også kalt «Prekestolen» av lokalbefolkningen nede i Fjordgård. På returen traff vi en far og sønn som var bosatt i bygda. De kunne fortelle at det går en umerket sti over ryggen til fjellet Barden i sør. Dermed ga vi oss i kast med neste etappe, som for oss ble dagens høydepunkt. Enkelte steder passerer stien ganske nær de stupbratte klippene, så pass for all del godt på barna her! På avstand kan oppstigningen til Barden virke bratt og utsatt, men alt ordnet seg forbausende bra. Fra toppvarden (659 moh.) sees Grytetippen, Keipen, Breidtinden og Husøy. Vi returnerte etter normalruta forbi Storvatnet, hvor ca. 1000 meter planker og trapper var lagt ut over myrområdet. Hele rundturen er ca. 8 kilometer lang, men verdt å gå for dem som fremdeles har litt futt i beina.
Sted: Senja - Troms
Lengde: 8,4 km
Høydemeter: 1024 m
Comments