Fjellet er det høyeste og mest dominerende i Lyngsalpene og kan ses på lang avstand. Det er et stort fjell med vid utstrekning, og uansett hvor du starter fra, er det langt. Toppen er dessuten dekket av en stor brekuppel som gjør bestigningen tung nok. Fjellet er også svært der det stiger, fra havet og nesten rett opp. Med en primærfaktor på 1740 meter er det faktisk nest høyest i Norge, etter Galdhøpiggen. Jiehkkevárri betyr «Jøkelfjellet» på norsk, og det bredekte ellet ble første gang besteget av Geoffrey Hastings og Elias Hogrenning i 1899, etter noen forsøk av blant andre Elisabeth Main og andre utlendinger som utforsket fjellriket i nord. En tur til Jiehkkevárri på vårparten omtales som en av Norges fineste skiturer, og det er denne måten å komme til toppen av Troms på som vi beskriver her. Turen er ikke av teknisk krevende art, men det er absolutt en fordel å være i rimelig god form. Deler av turen går over utsatte breområder hvor en bør gå i taulag. En bør ha, eller være sammen med noen som har, erfaring på dette feltet, samt kunne bruke sikringsutstyr. Foregår turen på snø, må man også ha gode skiferdigheter. Det finnes for øvrig lokale aktører i regionen som driver med guiding til toppen både vinter og sommer. Vi valgte altså å gå den klassiske ruta over Holmbukttinden, med utgangspunkt i Holmbukta. Dit kom vi fra Tromsø på E8 til Laksvatnbukta og så videre nordover ca. 5 km på fv. 293 til Holmbukta (ca. én time å kjøre fra Tromsø). Vi parkerte ved Indre Holmbukta på venstre side mot orden. Her slo vi følge med fem randoneekjørere fra Sverige, og sammen fulgte vi skispor opp gjennom skogen sør for Brentberget (85 moh.). Ganske snart passerte vi en populær teltplass full av skifolk som spiste frokost i det fri.
HELT TIL TOPPS
Vi fortsatte så videre bratt oppover langs nordsiden av Tverrelva til over skoggrensa (ca. 2,5 km). Her var det så bratt at skiene måtte av på ca. 400 moh. De neste 400 høydemeterne bar vi skiene på sekkene. Rundt Holmbukttinden reiser fjellet seg styggbratt opp og virker ganske så utilnærmelig. På forhånd hadde vi snakket med en lokalkjent kar som mente at så sent på året var det liten risiko for store ras. Vi tok derfor sjansen på den skikkelig bratte oppstigningen til gryta under høyde 1297 moh. (nordvest for Holmbukttinden på 1666 moh.). Derfra krysset vi videre over breen inne i dette ville fjellmassivet og opp til Strupen, som den kalles (på ca. 1200 moh.) Der måtte skiene av på ny før vi fortsatte opp gjennom Strupen til høyde 1395. Herfra fulgte vi ryggen i en bue opp til Holmbukttinden. På det smaleste partiet kan det virke luftig, stegjern bør brukes om det er hardt. Det er for øvrig glimrende utsikt fra Holmbukttinden. Er sikten god, kan man se mot Lakselvtindene i sør, Fugldals fjellet i nord og mange flotte tinder i vest med den fantastiske Sør orden rett under. Mange avslutter turen på denne alpine toppen. Vi skulle imidlertid helt til topps og fortsatte videre østover, først ned ryggen ca. 150 høydemeter, så over et breparti før vi igjen måtte opp – til høyde 1738 (Jøkelfjellet). I det bratte partiet er det noen synlige bresprekker. Vi gikk rett opp en bratt snøflanke på beina, men også her kan det være nødvendig å bruke stegjern dersom snødekket er hardt. På toppen av Jøkel ellet kunne vi igjen ta på oss skiene og fortsette innover et slakere parti mot toppen av Jiehkkevárri. Det høyeste punktet ligger på brekulen og har derfor ingen varde, men den imponerende 360 graders utsikten over Lyngsalpene fra toppunktet gjorde det helt klart at vi var på riktig sted. Rundt fjellet er det mengder med store og små breer. Tilbake på Holmbukttinden ble vi vitne til heftige nedkjøringer blant randoneekjørerne som hadde vært på topptur denne dagen. Vi slet mer på våre fjellski på den bløte snøen, og på det bratteste måtte vi ta buksebaken til hjelp. Når sola har stått på hele dagen, kan man oppleve bløte ras utpå ettermiddagen, som vi gjorde, spesielt ned fra fjellsidene rundt Holmbukttinden. Det er derfor all mulig grunn til å være forsiktig og vurdere skredfaren om man skal på tur i dette området. Uansett anbefales turen til Jiehkkevárri på det sterkeste, bare sørg for at den tas i godt vær. Førstebestigere: Geoffrey Hastings og Elias Hogrenning.
Sted: Lyngen, Tromsø, Troms
Lengde: 20 km
Høydemeter: 2200 m
Primærfaktor: 1737 m
Comments