• Paal Andre Lund

Keipen 883 moh

Vi våknet på Hansnes i strålende vær. Derfra tok vi, Inger Lise, Otto og Paal André Lund – 10.30 ferja over til Reinøya og kjørte 8,4 km sørover til Brattrein. Herfra fulgte vi en traktorvei ca. 1 km i sørlig retning før den svingte seg videre bratt oppover lia til ei seter (ca. 200 moh). Det var ca. 15 cm nysnø og nydelig skiføre, og vi fortsatte etter en naturlig gate gjennom skogen og kom opp på nordsiden av den beskjedne Sennvasshaugen på 266 moh. Videre oppover lia la vi kursen på nordvestsiden av Lemma (684 moh.). Dette er et område hvor lirypa spiser seg stor og feit frem til jakten. Vi passerte en skrent der det var tett i tett med groper fulle av rypebæsj, så det var tydelig at rypa trivdes her. På høyden over Lemma var det ganske avblåst og hardt føre, men herfra fikk vi en fantastisk utsikt mot Sæterelvtinden på 872 moh. og Keipen på 883 moh. Sist- nevnte er høyest på øya, og det var dit vi først la kursen. Vi holdt høyden mellom Middagsnesvatnan og Keipvatnet til foten av nordryggen av Keipen, som lå glattpolert og glinsende i sola. Vi gikk på ski til ca. 670 moh., men valgte der å legge igjen både skiene og sekkene. Opp den bratte og isete ryggen brukte vi stegjern og isøks. Fra den lille varden på toppen var det fantastisk 360 graders utsikt. Det finnes ikke vakrere syn enn klar luft , blåtur- kis hav og hvite tinder, og vi ble sittende en stund og nyte utsikten mot øytoppen Vanntinden (1031 moh.) i nord og øy-/kommunetoppen Soltindan (1051 moh., i Karlsøy kommune) i vest. Sistnevnte hadde vi besøkt tidligere. Det går en spennende travers videre til Sæterelvtinden på 872 moh., men vi fant ut at dette er noe som er best egnet sommerstid. Vi returnerte derfor ned ryggen og tok en matbit ved skiene. Så bestemte vi oss for å fortsette til den flotte Sæterelvtinden mens sola ennå sto høyt på himmelen. Vi skled slakt ned på vestsiden for Keipvatnet. Derfra gikk vi opp i skaret under Lemma (684 moh.) og fortsatte opp den flotte vestryggen til vardene på Sæterelvtinden. Der traff vi en kar som var ute i samme ærend som oss på denne vakre dagen. Fra den største kunne vi hvile blikket på Lyngsalpene og Lenangstindene i øst. Det var et syn til bli religiøs av. Det ble forresten forsterket av teksten som står på skiltet på varden: «Han leder Meg hen til Hvilens Vann Der Motløshetens ånd Meg Forlot For Fjellene Kan Vel Vike og haugene rokkes Men Min Miskunnhet skal ikke Vike fra deg Og Min fredspakt skal ikke rokkes.» Her oppe kan en nyte synet av traversen som ender på den spisse og luftige Reinskartinden, som er øyas høyeste punkt. Det var den som dro oss hit og samtidig ga oss Sæterelvtinden. Vi fikk en utrolig flott tur tilbake over Lemma og ned liene med rype og puddersnø fykende rundt beina.

(Fra boka Norges beste toppturer). Sted: Karlsøy, Troms Lengde: 17 km Høydemeter: 1230 m Primærfaktor: 883 m