Search Results

Vi parkerte i Nakkedalen øst for fv.51 ved et gammelt «Ti på topp skilt». Første 400 meter foregikk i flatt og myrlendt terreng. Her burde stien vært ryddet og oppgradert med utlagte plank osv.. Vi fortsatte bratt opp fjellsiden sør for elva til Vargebotnen, hvor merkingen brått sluttet. Valgte å legge oss tett oppunder berget for å unngå storsteinsura (se opp for steinsprang). Heldige var vi, som kunne benyttet to lange snørenner i den nordvendte ryggen. Siste etappe var forholdsvis lettgått frem til Lavangstinden (1215).. Flott utsikt mot Hamperokken, Jiehkkevarri og Sørfjorden. Sted: Tromsø, Troms Lengde: 9,9 km Høydemeter: 1079 m Primærfaktor: 1037 m

SENJA PÅ SITT BESTE Senja ligger i Troms og er Norges nest største øy etter Hinnøya i Nordland (utenom Svalbard). Fra 1. januar 2020 blir kommunene Berg, Tranøy, Torsken og Lenvik slått sammen til «nye» Senja kommune. Øya har bruforbindelse til Finnsnes, som blir det nye administrasjonssenteret i storkommunen. Senja har fått tilnavnet «et Norge i miniatyr» på grunn av sin varierte og innholdsrike natur. På øst- og innsiden er landskapet snilt og rolig med lave fjell, runde åsrygger, elver og innsjøer, store myrlendte områder og dyrket mark helt ned til strandkanten. Sør på Senja ligger Ånderdalen nasjonalpark med sin unike kystfuruskog; de eldste trærne er over 500 år gamle. Øyas høyeste fjelltopp er Breidtinden (1001 moh.), den lar seg greit bestige – vel å merke hvis du ikke har høydeskrekk. Senja er kanskje best kjent for sin dramatiske og værharde vestkyst ut mot storhavet. Stupbratte klippevegger og unike fjellformasjoner stiger rett opp fra de smale fjordene som skjærer seg innover landskapet. En kombinasjon av turkisblått hav, kritthvite strender og grønnkledde fjellsider gjør naturen helt spesiell på Senjas vestkyst. Kanskje er det ikke så merkelig at øya er blitt til en slags stor «lekepark» for friluftsfolk uansett hvilken hobby man har. Vi bestemte oss tidlig for at fjellet Segla skulle bli med i denne boka på grunn av sin popularitet og helt spesielle profil. Etter en ganske dårlig forsommer i nord var omsider høytrykket på plass i Troms. Vi svingte av fra Mefjordveien (fylkesvei 862) og kjørte gjennom de smale og mørke tunnelene frem til den vesle grenda Fjordgård. Selv om det var tidlig på dagen, var allerede parkeringsplassen fylt opp med norske og utenlandske biler og bobiler. Vi startet i rolig tempo langs stien, her lå det flere barnefamilier foran oss i løypa. Normalruta er bred og velbrukt gjennom et belte med glissen bjørkeskog før stien stiger opp til høyde 350. Herfra blir det betydelig brattere opp sørryggen, som er litt lengre enn det kan se ut til nedenfra. Vi valgte en av flere stivarianter som alle fører til toppen. Underveis var det en del jord, grus og småstein hvor bruk av gåstaver ga bedre fraspark. I steikende sol var klegg og fluesvermer på jakt etter svette og illeluktende kropper. Idet vi nådde Segla (640 moh.), ble vi ønsket velkommen av to jenter som satt på svaberget og spilte blokkfløyte. Bedre utsikt enn fra toppene på Senjas ytterside skal du lete lenge etter. Spesielt flott er det mot Mefjorden, fjellet Skultran og Øyfjorden. Det er ingen tvil om at loddrette stup preger naturen her. Segla blir også kalt «Prekestolen» av lokalbefolkningen nede i Fjordgård. På returen traff vi en far og sønn som var bosatt i bygda. De kunne fortelle at det går en umerket sti over ryggen til fjellet Barden i sør. Dermed ga vi oss i kast med neste etappe, som for oss ble dagens høydepunkt. Enkelte steder passerer stien ganske nær de stupbratte klippene, så pass for all del godt på barna her! På avstand kan oppstigningen til Barden virke bratt og utsatt, men alt ordnet seg forbausende bra. Fra toppvarden (659 moh.) sees Grytetippen, Keipen, Breidtinden og Husøy. Vi returnerte etter normalruta forbi Storvatnet, hvor ca. 1000 meter planker og trapper var lagt ut over myrområdet. Hele rundturen er ca. 8 kilometer lang, men verdt å gå for dem som fremdeles har litt futt i beina. Sted: Senja - Troms Lengde: 8,4 km Høydemeter: 1024 m

Fluer, klegg og blinding jaget oss til topps.. Fra E6 fulgte vi grusveien, som ender ved Storvatnet. Etter ca 1 km fikk vi øye på en utydelig sti, som senere kom innpå normalruta fra Bergland. Stien fortsetter slakt opp gressryggen til Perstinden (917). Trimpost ved varden. Best utsikt mot Store Russetind, Storvasstinden og Piggtinden. Lettgått tur, som kanskje er best på ski. På returen stakk vi innom Bruelva, hvor det ble et forfriskende bad i 28 gr. Sted: Balsfjord, Troms Lengde: 9,9 km Høydemeter: 904 m Primærfaktor: 490 m

Fjellet er godt synlig fra tettstedet Storslett og er en av de mest populære «Ti på topp-turene» i Nordreisa. Vi kjørte fra Storslett til parkeringsplassen i Lundfjellveien. Informasjonstavlen angir at det er 5,3 kilometer til toppen. Fra parkeringsplassen følger du først veistumpen før du tar fatt på rødmerket sti gjennom grønn og glissen bjørkeskog. På grunn av varmen og klekkingen av diverse insekter holdt vi et godt tempo til vi nådde snaufjellet. Her fikk vi etterlengtet vind som fjernet fluene, men ikke klegg og blinding. Disse irriterende skapningene beit fra seg så det bare var å holde rask og stø kurs. I stidelet på høyde 350 kan du velge mellom en kort (2,4 km) og en litt lengre rute (2,9 km). Den lengste varianten runder fjellet og kommer opp ryggen fra nordsiden. Vi valgte den korte ruta, som er både brattere, råere og litt mer spennende å gå. Rett etter stidelet krysset vi bekken, som var siste mulighet for påfyll av vann. Etter det vesle tjernet (499 moh.) tok vi fatt på dagens tyngste motbakke i den steile sørvestryggen. Dette er en kupert og fin etappe, hvor stien slynger seg mellom bergknauser og flere bratte heng. Under toppen sees det loddrette stupet, om gir en påminnelse om at man bør holde seg unna kanten når man kommer opp til Jyppyra (876 moh.). Den siste kneika kan virke litt smal, men det var god nok plass og ingen utsatte partier. Utsikten var upåklagelig mot Reisadalen og fjellet Storsteet i sør. I gjesteboka kunne vi lese om flere daglige besøk. Vi valgte samme retur, mens andre turgåere gikk den litt lengre rundturen. (Fra boka Norges beste familietopper). Sted: Nordreisa, Troms Lengde: 9,5 km Høydemeter: 893 m Primærfaktor: 545 m

Kjører du E8 fra Nordkjosbotn mot Tromsø, kan du ikke unngå å legge merke til den lyse fargen på Blåtindens øvre del. Fjellet ser rett og slett innbydende ut og ønsker alle gjester velkommen. Fra Ørnesveien på Skogvoll følger du rødmerket sti opp en uthogd skogstrasé til snaufjellet. I nesten 30 varmegrader ble det både påfyll av vann og en rask «kattevask» på oss i bekken Moskojohka. Fluer, klegg og blinding var ikke til å unngå, men insektene forsvant etter hvert som vi tok høyde. Fra 600 moh. fortsetter stien opp ryggen øst for den brede og godt synlige renna. Trolig var det nettopp her i renna man hadde tenkt å legge utforløypa i 2018. Enkelte steder kikket vi rett ned i den trange og dype Gjømmerdalen. Underveis ble det småprat med andre turgåere før vi ankom det store og lett skrånende topp-platået. På Blåtinden (1180 moh.) ble vi møtt av en utrolig flott varde, hvor det faktisk er mulig å overnatte i «toppetasjen». Umiddelbart kåret vi Blåtindens varde til vinneren blant de 33 vernede vardene i landet. Utsikten var «ellevill» mot Andersdalstinden, Lavangsdalen, Lyngsalpene og fylkestoppen Jiehkkevarri (1834 moh.). Turen til Blåtinden er passe lang, passe bratt og velegnet som familietur. Sted: Balsfjord - Troms Lengde: 10 km Høydemeter: 1166 m

Fra E6 krysser du brua over Barduelva og kjører Fjellstadveien frem til parkeringsplassen på Stormoen. Vi startet på rødmerket sti, bratt opp gjennom løvskogen sør for Tindelva. Etter de første 500 høydemeterne ble det betydelig lettere terreng innover Tindhola. Stien fortsetter på skrå over aksla, som er navngitt med Stormofjellet på kartet. Herfra får du et imponerende skue mot Vestre Istindens stupbratte nordvegg høyt over den dystre isbreen. Vi gikk bratt opp fjellryggen fra nord og passerte både gruspartier, steinur og blankskurte berg. Mellom 1200 og 1300 moh. kan det være fornuftig å følge fast berg høyt opp og litt vekk fra grusrenna. I dette området bør du være oppmerksom på steinsprang, noe vi selv fikk erfare. Med mye folk i alle retninger er det fort gjort at løse steiner kommer dundrende ned svaberget. Det ble rene lykkefølelsen da vi kom frem til den vesle varden på Vestre Istinden (1489 moh.). Midt i fellesferien fikk Vestre Istinden besøk av flere titalls turglade personer. Utsikten ble som forventet og vel så det. Det er mulig å fortsette etter ryggtraversen mot Søre Istinden, men da trengs nok minst et par ekstra timer. Godt fornøyde og med varmgang i fjellskoa ble det på returen en behagelig pause med beina plassert i den avkjølende Tindeelva. (Fra boka Norges beste familietopper). Sted: Bardu, Troms Lengde: 9,8 km Høydemeter: 1421 m Primærfaktor: 959 m

Øya, som ligger nord for Kågen og vest for Laukøya, er kommunens største og Norges 15. største. Arnøya har tre topper over 1000 meter med Arnøyhøgda som den høyeste med sine 1170 moh. Vi overnattet i Skjervøy før vi dro videre til Arnøyalangs fv. 869. Ferjeleiet på Storstein lå badet i nesten perfekt vær, bare noen tåkeskyer i det fjerne truet den knall- blå himmelen. Ferja tok en tur innom Nikkeby på Laukøya før vi ankom Grønslett på Arnøya. Derfra kjørte vi en halv mils vei nordover langs kysten før vi tok av til venstre rett før Lauksletta Overnatting og kjørte noen hundre meter innover en traktorvei til et gammelt steinuttak. Så var det igjen på med støvler og sekker. I starten fulgte vi noen dyretråkk og stier som kom og gikk innover den frodige Tjuvdalen under Tjuvtinden. Ruta vi tok videre, gikk opp Fossbakken, som bærer sitt navn med rette. Vi tok oss oppover bakken ved siden av to elver som kaster seg ut fra Isbakkvannene lenger inn i dalen. Den spisse og elegante Sukkertoppen (Grunnfjordtinden) ses mot sørvest under hele turen. Det lå flere snøpartier i de bratte hellingene på vei innover dalen under Laukslettinden, og underveis kunne vi glede oss over synet av mange reinsdyr. Øst for Silstøaksla gikk vi opp moreneryggen til høyde 937. Her ble det en pust i bakken under den godt synlige bergnabben mens vi ski et til tørre klær. Underveis hadde nemlig tåkeskyene nærmet seg, og de var ganske kalde. Da vi fort- satte, benyttet vi oss av noen snøpartier opp mellom ur og stor stein til høyre for en berghammer siden den brune grusrenna på venstre side av berghammeren var ganske løs å gå i. Ruta videre gikk opp sørryggen til det flate, store platået under toppen. Her kastet vi et blikk stupbratt ned mot Lillefjellvannet og Lauksundet før vi tok oss opp grusryggen forbi to snøflanker til den siste berghammeren. Turen opp hammeren starter helt på tuppen og er ganske luftig, men resten av den korte ryggen til toppunktet var enkel. På Arnøyhøgda (1170) ønsket hele tre varder oss velkommen. Det var en bok i et syltetøyglass i den største varden. Der koste vi oss med formidabel utsikt i alle retninger og konstaterte at dette var en av de beste øytoppene vi hadde vært på – fullt på høyde med Store Kågtind. Sted: Skjervøy, Troms Lengde: 12 km Høydemeter: 1200 m Primærfaktor: 1170 m

Fra Elnesvågen kjørte vi Haugliveien, Øvre Kongefaret og Ridderbakken til Hauglia p-plass. Fulgte lysløypa frem til Haukåssetra, hvor det var skiltet til Talstadhesten. Fortsatte etter stien, som dreide opp gjennom tett løvskog til snaufjellet. Underveis var det flere små skilt. Videre opp ryggen fra sørvest til Talstadhesten (913). Trimkasse ved varden. Fin utsikt over Fræna. Sted: Fræna, Møre og Romsdal Lengde: 9,2 km Høydemeter: 800 m Primærfaktor: 805 m

Ny fantastisk dag i Tromsø måtte utnyttes til Stortinden. Var litt skeptisk da det i nord smelter i rekordfart. Temperaturen på det meste var 21 grader.. Parkerte i vei-lomma langs E8, hvor ei bru krysser elven. Kjedelig å måtte svømme over denne. Rett over brua var det bare å spenne på seg skia. Etter ca. 3-400m gikk jeg opp et gammel skred, som var til stor hjelp. Pga varmen var det skikkelig slush-føre noe som gjorde turen ekstra tung. På vei opp kom det flere småskred ned fra Tverrbotnfjellet. På ca. 900 moh fikk jeg øye på et stort skred som dundret ned fjellsiden. Skredet begravde sporene mine så jeg var heldig at det ikke kom tidligere. Godt og varmt på toppen med litt bris. Digre skavler hang ut over kanten , så her var det bare å holde seg godt innpå. Premien ble nedkjøringen, som var unnagjort på 20 min. En av de bedre toppturene på lang tid! Sted: Tromsø, Troms Lengde: 11 km Høydemeter: 1320 m Primærfaktor: 1242 m

Når været ikke er så bra og snøen har begynt å legge seg er det greit med noen enkle topper.Parkerte på Futrikelv utenfor noen hus hvor jeg fulgte en sti den første kilometern, men derifra ble det offroad resten. Ganske lettgått terreng gjorde turen enkel. Når jeg kom på toppen skyet det over og begynte å blåse så ble en kjapp rast her. Sted: Kvaløya - Tromsø Lengde: 6 km Høydemeter: 500 m

På sørsiden av Kvaløya fikk vi parkere ved bilverkstedet på Mjelde. Dermed lå alt til rette for en fin tur til Sør-Kvaløyas høyeste fjell. På Kvaløya er det kun Store Blåmann og Skitntinden, som har større primærfaktor enn nettopp Mjeldskartinden. Vi startet skituren forbi Mjelde vassverk og gikk opp Grønnlia til reguleringsdammen. Neste 3 km foregikk i ryddig og lettgått terreng innover dalen til Mjeldskaret. Foran oss sprang en lettbeint elgku + kalv retning Synnøvjordvatnet. Vi fortsatte på skrå opp fjellsiden, og observerte et scooterspor på Nattmålstuva 854. Herfra fikk vi et imponerende skue mot dagens høyreiste kremtopp. Vi «parkerte» skiene og benyttet stegjerna opp sørvestryggen mellom vindkastene. De siste metrene over snø-eggen var forholdsvis luftig frem til Mjeldskartinden (952). Ingen vind på toppen, dermed ble lunsjpausen inntatt ved varden. Utsikten var som forventet i storformat. Vi returnerte over Tverrfjellet og skled elegant ned til utgangspunktet. Sted: Tromsø, Troms Lengde: 17,1 km Høydemeter: 1218 m Primærfaktor: 799 m

Tromsø og omegn var tømt for leiebiler både i Avis, Hertz, Budget, Sixt og Rent-a-wreck. Paal Andre sjekket NABOBIL.NO, og fikset en Volvo V70 for 3000 kr i en uke. Opplegget fungerer på samme måte, som privat overnatting gjennom AIRBNB.COM. Vi satte kursen over Kvaløya til den vesle grenda på Vasstrand. Nedbør har vært mangelvare i området rundt Tromsø siden nyttår. Heldigvis var det kommet litt puddersnø på det steinharde underlaget to dager tidligere. Vi fulgte skisporet over Vasstrandmyran og gikk inn i Botnen til Litleskaret (390). Skiene ble erstattet med stegjern opp den bratte østryggen til Breitinden (843). Glimrende ettermiddagslys mot kjente og kjære øytopper. Sted: Tromsø, Troms Lengde: 10,7 km Høydemeter: 853 m Primærfaktor: 555 m