Search Results

Fulgte fin sti til Trehørningen. Videre ble det ingen sti til Durmålsfjellet. Sted: Kvaløya - Tromsø Lengde: 6 km Høydemeter: 500 m

Kanonvær i Tromsø bydde på en tur til Henrikstinden idag. Dette viste seg og bli en bratt og seig motbakke. Jeg parkerte ved rasrenna di har fikset nede ved E8. Fulgte denne opp til litt over 200m høyde hvor jeg måtte gå til høyre for renna som fortsetter oppover. Hadde vært enklere å tatt denne tidligere på sommeren da denne renna er fylt med snø. Litt knoting i skauen måtte til og et par partier møtte jeg på noen klipper. Fant heldigvis et punkt som ikke var så høyt hvor jeg kunne bruke trærne som lå utover til å dra meg opp. Over skogbåndet var det ganske greit å gå helt til jeg kom til ryggen på høyre side oppe på 800m ca. Herifra var det bare steinur helt til toppen. Ganske vanskelig terreng å gå i da all steinen var ganske løs. Jeg bevegde på og løsnet steiner opp til størrelse på en dobbeltseng. Så her var det bare å holde tunga rett i munnen så man ikke klemmer seg fast mellom steinene. Liker du ikke ur og løs stein så er nok ikke denne turen å anbefale. Toppen bydde på litt kald frisk bris og knallsol. Her ble det en liten pause med litt fotografering og dronekjøring. Ps: Ble også noe kluss med gps'n som dere sikkert ser. Sted: Tromsø, Troms Lengde: 7,5 km Høydemeter: 1258 m Primærfaktor: 575 m

Vi fikk lyst på en stor PF-topp i godværet, som seilte innover Troms. Startet fra bommen i Snarbybukta, først etter hytteveien, deretter langs sjøkanten til Stallvika (45 min). Her passerte vi fire unge tyskere, som også hadde tenkt seg til Ullstinden (1093). Vi fortsatte opp langs bekken i gress, mose og litt småskog. Dette partiet var bedre enn hva vi først fryktet. Fra Stallvikskaret valgte vi gressrenna bratt opp til høydene 974 og 998. Siste kilometer var forholdsvis lettgått i grus og steinur frem til toppvarden. Her var de siste tåkedottene i ferd med å lette. Imponerende utsikt mot Ringvassøya, Grøtsfjorden, Reinøya, Ullsfjorden og Lyngsalpene. Sted: Tromsø, Troms Lengde: 15 km Høydemeter: 1165 m Primærfaktor: 966 m

Herfra følger du merket turrute gjennom et lite belte med granskog opp til et ganske flatt parti. I dette området kan det være noen bløte partier mellom gresstustene. Etter hvert blir det både tørrere og brattere de neste 200 høydemetrene opp til Kvannaksla. Dette er en 2.5 kilometer lang fjellrygg som kan virke litt langdryg, men som er svært lettgått. Terrenget består av gress og svaberg hvor et lite vann passeres før det begynner å stige mot toppen. Fra cirka 600 moh. starter den virkelige flotte etappen som på avstand kan virke både kvass og utfordrende. Stien snirkler seg småbratt opp ryggen mellom små skar og bergknauser. Dette er et spennende parti, med noen små utfordringer. Underveis trenger du noen lette klyvetak, men alt ordner seg forbausende bra. Selv om ryggen virker luftig har du god kontroll helt opp til toppvarden. Utsikten er formidabel mot toppene Kyle, Tustern og Balten i vest. Nord for Sommarøy sees Håja, Sandøya og Rebbenesøya. I klarvær er det mulig å se Sør-Fugløya, som ligger 67 kilometer i luftlinje fra Astritind. I nordøst er det Kvaløya som er mest dominerende. Vender du blikket sørover sees Keipen og Senjas høyeste fjell Breitinden. Sted: Senja, Troms Lengde: 12,7 km Høydemeter: 815 m Primærfaktor: 570 m

I 30 plussgrader og blikkstille vær ble det rusletempo fra "start til mål". Heldigvis hadde vi rikelig med drikke, da det ikke fantes rennende bekker i området. Fra E8 i Lavangsdalen fulgte vi stien, som forsvant over tregrensa. Gressryggen er forholdsvis lettgått opp til ca 800 moh. Videre var det mye løs og dårlig steinur til Andersdaltinden (1227). Forstår godt at fjellet er populær vinterstid, for de som liker bratt nedkjørkjøring. Sted: Balsfjord, Troms Lengde: 7,8 km Høydemeter: 1156 m Primærfaktor: 785 m

Innerst i Grøtfjorden valgte vi en innfart og en annen utfart rundt myrområdet. Dette skulle vise seg å bli en glimrende tur i variert terreng. Oppstigningen startet bratt med enkelte lette klyvetak ved et buldrende fossefall. Ca halveis passerte vi Hesthamarvatnet og fortsatte på skrå opp steinura etter delvis vardet rute. Neste parti bestod av tørre svaberg og flere sildrende bekker. Øverst krysset vi Hollenderbreen, som fremdeles hadde plenty med snø etter siste vinter. Fremme ved den høye og markerte berghammeren ble det luftig klyving opp til Hollendaren (1029). Imponerende utsikt og et vakkert lys. Sted: Kvaløya - Tromsø Lengde: 9,1 km Høydemeter: 1072 m

Det ble tidlig start for å unngå den intense varmen, som hadde selt innover Troms. Fra E8 kjørte vi retning Lakselvbukt, og parkerte ved et lite grustak på Luneng. Brukbar sti starter ved et lite skilt merket med "Ti på topp". Vi satte kursen innover Tiurdalen og krysset elven etter ca 2.5 km. Neste etappe foregikk i lettgått terreng over gressteppet frem til botnen innerst i dalen. Herfra fulgte vi rødmalte trepinner småbratt opp sørvestryggen i en blanding av gress og småsteinsur. Vi ble positivt overrasket, da dette partiet var betydelig ryddigere enn først antatt. Siste 300 høydemeter var unnagjort på en liten halvtime. Fra Rasmustinden (1224) hadde vi ypperlig utsikt mot Jiekkevarri 1834, Blåtinden 1180, Piggtinden 1505 og Sørfjorden. Returen ned fra toppen var litt bedre enn oppgangen. Sted: Balsfjord, Troms Lengde: 12,4 km Høydemeter: 1230 m Primærfaktor: 1006 m

Vi parkerte i Nakkedalen øst for fv.51 ved et gammelt «Ti på topp skilt». Første 400 meter foregikk i flatt og myrlendt terreng. Her burde stien vært ryddet og oppgradert med utlagte plank osv.. Vi fortsatte bratt opp fjellsiden sør for elva til Vargebotnen, hvor merkingen brått sluttet. Valgte å legge oss tett oppunder berget for å unngå storsteinsura (se opp for steinsprang). Heldige var vi, som kunne benyttet to lange snørenner i den nordvendte ryggen. Siste etappe var forholdsvis lettgått frem til Lavangstinden (1215).. Flott utsikt mot Hamperokken, Jiehkkevarri og Sørfjorden. Sted: Tromsø, Troms Lengde: 9,9 km Høydemeter: 1079 m Primærfaktor: 1037 m

SENJA PÅ SITT BESTE Senja ligger i Troms og er Norges nest største øy etter Hinnøya i Nordland (utenom Svalbard). Fra 1. januar 2020 blir kommunene Berg, Tranøy, Torsken og Lenvik slått sammen til «nye» Senja kommune. Øya har bruforbindelse til Finnsnes, som blir det nye administrasjonssenteret i storkommunen. Senja har fått tilnavnet «et Norge i miniatyr» på grunn av sin varierte og innholdsrike natur. På øst- og innsiden er landskapet snilt og rolig med lave fjell, runde åsrygger, elver og innsjøer, store myrlendte områder og dyrket mark helt ned til strandkanten. Sør på Senja ligger Ånderdalen nasjonalpark med sin unike kystfuruskog; de eldste trærne er over 500 år gamle. Øyas høyeste fjelltopp er Breidtinden (1001 moh.), den lar seg greit bestige – vel å merke hvis du ikke har høydeskrekk. Senja er kanskje best kjent for sin dramatiske og værharde vestkyst ut mot storhavet. Stupbratte klippevegger og unike fjellformasjoner stiger rett opp fra de smale fjordene som skjærer seg innover landskapet. En kombinasjon av turkisblått hav, kritthvite strender og grønnkledde fjellsider gjør naturen helt spesiell på Senjas vestkyst. Kanskje er det ikke så merkelig at øya er blitt til en slags stor «lekepark» for friluftsfolk uansett hvilken hobby man har. Vi bestemte oss tidlig for at fjellet Segla skulle bli med i denne boka på grunn av sin popularitet og helt spesielle profil. Etter en ganske dårlig forsommer i nord var omsider høytrykket på plass i Troms. Vi svingte av fra Mefjordveien (fylkesvei 862) og kjørte gjennom de smale og mørke tunnelene frem til den vesle grenda Fjordgård. Selv om det var tidlig på dagen, var allerede parkeringsplassen fylt opp med norske og utenlandske biler og bobiler. Vi startet i rolig tempo langs stien, her lå det flere barnefamilier foran oss i løypa. Normalruta er bred og velbrukt gjennom et belte med glissen bjørkeskog før stien stiger opp til høyde 350. Herfra blir det betydelig brattere opp sørryggen, som er litt lengre enn det kan se ut til nedenfra. Vi valgte en av flere stivarianter som alle fører til toppen. Underveis var det en del jord, grus og småstein hvor bruk av gåstaver ga bedre fraspark. I steikende sol var klegg og fluesvermer på jakt etter svette og illeluktende kropper. Idet vi nådde Segla (640 moh.), ble vi ønsket velkommen av to jenter som satt på svaberget og spilte blokkfløyte. Bedre utsikt enn fra toppene på Senjas ytterside skal du lete lenge etter. Spesielt flott er det mot Mefjorden, fjellet Skultran og Øyfjorden. Det er ingen tvil om at loddrette stup preger naturen her. Segla blir også kalt «Prekestolen» av lokalbefolkningen nede i Fjordgård. På returen traff vi en far og sønn som var bosatt i bygda. De kunne fortelle at det går en umerket sti over ryggen til fjellet Barden i sør. Dermed ga vi oss i kast med neste etappe, som for oss ble dagens høydepunkt. Enkelte steder passerer stien ganske nær de stupbratte klippene, så pass for all del godt på barna her! På avstand kan oppstigningen til Barden virke bratt og utsatt, men alt ordnet seg forbausende bra. Fra toppvarden (659 moh.) sees Grytetippen, Keipen, Breidtinden og Husøy. Vi returnerte etter normalruta forbi Storvatnet, hvor ca. 1000 meter planker og trapper var lagt ut over myrområdet. Hele rundturen er ca. 8 kilometer lang, men verdt å gå for dem som fremdeles har litt futt i beina. Sted: Senja - Troms Lengde: 8,4 km Høydemeter: 1024 m

Fluer, klegg og blinding jaget oss til topps.. Fra E6 fulgte vi grusveien, som ender ved Storvatnet. Etter ca 1 km fikk vi øye på en utydelig sti, som senere kom innpå normalruta fra Bergland. Stien fortsetter slakt opp gressryggen til Perstinden (917). Trimpost ved varden. Best utsikt mot Store Russetind, Storvasstinden og Piggtinden. Lettgått tur, som kanskje er best på ski. På returen stakk vi innom Bruelva, hvor det ble et forfriskende bad i 28 gr. Sted: Balsfjord, Troms Lengde: 9,9 km Høydemeter: 904 m Primærfaktor: 490 m

Fjellet er godt synlig fra tettstedet Storslett og er en av de mest populære «Ti på topp-turene» i Nordreisa. Vi kjørte fra Storslett til parkeringsplassen i Lundfjellveien. Informasjonstavlen angir at det er 5,3 kilometer til toppen. Fra parkeringsplassen følger du først veistumpen før du tar fatt på rødmerket sti gjennom grønn og glissen bjørkeskog. På grunn av varmen og klekkingen av diverse insekter holdt vi et godt tempo til vi nådde snaufjellet. Her fikk vi etterlengtet vind som fjernet fluene, men ikke klegg og blinding. Disse irriterende skapningene beit fra seg så det bare var å holde rask og stø kurs. I stidelet på høyde 350 kan du velge mellom en kort (2,4 km) og en litt lengre rute (2,9 km). Den lengste varianten runder fjellet og kommer opp ryggen fra nordsiden. Vi valgte den korte ruta, som er både brattere, råere og litt mer spennende å gå. Rett etter stidelet krysset vi bekken, som var siste mulighet for påfyll av vann. Etter det vesle tjernet (499 moh.) tok vi fatt på dagens tyngste motbakke i den steile sørvestryggen. Dette er en kupert og fin etappe, hvor stien slynger seg mellom bergknauser og flere bratte heng. Under toppen sees det loddrette stupet, om gir en påminnelse om at man bør holde seg unna kanten når man kommer opp til Jyppyra (876 moh.). Den siste kneika kan virke litt smal, men det var god nok plass og ingen utsatte partier. Utsikten var upåklagelig mot Reisadalen og fjellet Storsteet i sør. I gjesteboka kunne vi lese om flere daglige besøk. Vi valgte samme retur, mens andre turgåere gikk den litt lengre rundturen. (Fra boka Norges beste familietopper). Sted: Nordreisa, Troms Lengde: 9,5 km Høydemeter: 893 m Primærfaktor: 545 m

Kjører du E8 fra Nordkjosbotn mot Tromsø, kan du ikke unngå å legge merke til den lyse fargen på Blåtindens øvre del. Fjellet ser rett og slett innbydende ut og ønsker alle gjester velkommen. Fra Ørnesveien på Skogvoll følger du rødmerket sti opp en uthogd skogstrasé til snaufjellet. I nesten 30 varmegrader ble det både påfyll av vann og en rask «kattevask» på oss i bekken Moskojohka. Fluer, klegg og blinding var ikke til å unngå, men insektene forsvant etter hvert som vi tok høyde. Fra 600 moh. fortsetter stien opp ryggen øst for den brede og godt synlige renna. Trolig var det nettopp her i renna man hadde tenkt å legge utforløypa i 2018. Enkelte steder kikket vi rett ned i den trange og dype Gjømmerdalen. Underveis ble det småprat med andre turgåere før vi ankom det store og lett skrånende topp-platået. På Blåtinden (1180 moh.) ble vi møtt av en utrolig flott varde, hvor det faktisk er mulig å overnatte i «toppetasjen». Umiddelbart kåret vi Blåtindens varde til vinneren blant de 33 vernede vardene i landet. Utsikten var «ellevill» mot Andersdalstinden, Lavangsdalen, Lyngsalpene og fylkestoppen Jiehkkevarri (1834 moh.). Turen til Blåtinden er passe lang, passe bratt og velegnet som familietur. Sted: Balsfjord - Troms Lengde: 10 km Høydemeter: 1166 m